Skudd - i sand

(Fra Varig glede 2 og 4.nov; Geir H. Johannesen)

(rot) Skudd

Hebr. 10,35: "Kast ikke vekk frimodigheten! For den gir stor lønn."

Jeg førte en lang og kompromissløs kamp mot et tre på hustomta. Jeg kuttet det ned til bakken. Men rota ga ikke etter. Året etter sendte den hissige spirer opp av stubben. Jeg klippet dem vekk i tur og orden.. Neste år sendte rota fremdeles skudd i været. På ny rykket jeg ut med beskjæringssaksa. Etter flere års kamper var den halstarrige rota beseiret.

Uten å vite det leverte jeg en strålende forestilling i rollen som den onde i kampen mot vår tro: Gjennom oppvekst og kanskje søndagsskole fikk noen av oss en livskraftig rot av kristen kunnskap. Etter hvert skjøt friske skudd i været. Vi tenkte på å bekjenne troen. Vi var kalt av Gud. Vi visste at Jesus hadde sagt til dem som tror på Ham at "dere er mine vitner".

Men nei, så hendte det at skuddene ble klippet av. Sånt er like usunt for troen som evinnelig snauklipping er for en livskraftig rot.

Det er ikke Jesus som først og fremst trenger at vi bekjenner troen: Det er oss selv og de mennesker vi møter på vår vei. Å vise i tro og handling at vi hører Jesus til, gir troen levekår. Derfor skal vi slippe fram spirene. Vi skal la spirene vokse til å vedstå oss at Jesus er vår Frelser.

- i sand

Jes. 29,16: Kan verket si om håndverkeren: "Han har ikke laget meg", og karet si om pottemakeren: "Han skjønner seg ikke på slikt"?

På stranda på ei øy i syden moret et kunstnerpar seg med å lage skulpturer av sand. Tilsatt litt vann og spraymaling laget de en masse skulpturer omkring seg. I løpet av noen dager skapte de elefanter, delfiner og en krokodille på spranget..

Selv om de var flotte, måtte jeg tenke: "Hvor lenge kan de stå i mot regn og vind?"Men likevel holdt kunstnerne på. De laget stadig nye skulpturer og de tok bilder av dem for å ha noe å huske dem med.

Jeg følte meg litt som en slik elefantskulptur på stranda. Jeg vet at jeg vil leve bare noen år..

Da kan fort noen tenke for smått om Han som laget oss og bruke tiden før regnet til å håne og fornekte Ham.

Men kunstneren vår har også tatt vare på minnet om oss. Det kommer et regn som vil ødelegge oss også, - døden. Etter den vil han for Jesu skyld lage en modell av oss på ei strand hvor vind og regn ikke kan ødelegge skaperverket: I himmelen. Og den som tror, vil Han skape nytt liv i, et liv så vidunderlig at ingen har opplevd maken.